Det var en gang en liten gråspurv som het Gabriella. Gabriella var ikke som andre gråspurver; hun hadde store drømmer om å bli en berømt detektiv. Hun hadde til og med et lite forstørrelsesglass festet til vingen sin! 

En dag, mens Gabriella satt på en gren og nøt solen, hørte hun et høyt “Kvitre-kvitre!” Det var fru Fjærklo, en eldre spurvedame, som virket veldig opprørt. “Mine kjære solsikkefrø er forsvunnet!” klaget hun. “Uten dem har jeg ikke noe å knaske på til te-tiden!” 

Gabriella visste at dette var huns sjanse til å bevise sine detektivevner. Hun tok på seg detektivhatten sin og begynte å undersøke. Hun spurte de lokale meitemarkene, som alltid var oppe til alle døgnets tider, og de nevnte at de hadde sett en mystisk skygge snike seg rundt fru Fjærklos reir tidligere den dagen. 

Med denne ledetråden fløy Gabriella høyt opp i luften for å få et fugleperspektiv. Plutselig så hun noe glitre i det fjerne. Hun dykket ned og fant en sti av solsikkefrø som ledet rett til et hult tre. Inne i treet fant hun en liten mus som hadde samlet alle frøene for å ha en fest for sine musevenner. 

Gabriella var ikke sint på musen; hun visste at alle trengte en fest innimellom. Så hun foreslo en avtale: musen kunne beholde noen av frøene hvis han hjalp til med å bære resten tilbake til fru Fjærklo. Musen var enig, og sammen jobbet de som et team. 

Fru Fjærklo var så takknemlig at hun inviterte Gabriella og musen til te-tiden. De satt alle sammen og knasket på solsikkefrø mens de lo av hele eventyret. Og slik ble Gabriella ikke bare en berømt detektiv, men også en helt i spurvebyen. 

Og musen? Vel, han ble invitert til alle te-selskapene etter det, fordi han visste hvor de beste festfrøene var å finne! 

Og de kvitret lykkelig alle sine dager.