I en liten, frodig skog bodde det en kjøttmeis ved navn Kjersti. Kjersti var ikke som de andre fuglene; hun var en eventyrer og en oppfinner. Hun drømte om å finne den største solsikkefrøskatten som noen gang var sett i skogen.
En dag hørte Kjersti rykter om en hemmelig hage, hvor solsikkefrøene var så store som hasselnøtter. “Dette er mitt livs eventyr!” tenkte hun og pakket sekken sin med oppfinnelser og et kart hun hadde tegnet på et løvblad.
Kjersti tok av sted og møtte mange utfordringer på veien. Hun måtte krysse den brede bekken ved hjelp av sin hjemmelagde flåte og unnslippe en sulten katt ved å bruke sin geniale kamuflasjedrakt.
Til slutt fant hun den hemmelige hagen. Men det var ett problem: frøene var bevoktet av en stor, gammel kråke som het Krax. Krax var kjent for å være grådig og delte aldri med noen.
Kjersti visste at hun måtte være lur. Hun satte i gang sin mest spektakulære oppfinnelse: et mekanisk fugleskremsel. Da Krax så fugleskremslet, fløy han av sted i full panikk, og Kjersti kunne fylle sekken sin med de største og beste frøene.
Men da hun skulle dra, stoppet Kjersti opp. Hun tenkte på alle de andre fuglene i skogen som også ville nyte de deilige frøene. Så hun tok bare nok til seg selv og vennene sine og spredte resten rundt i skogen.
Da hun kom tilbake, ble hun møtt som en helt. Alle fuglene kvitret og sang, og Kjersti følte seg varm om hjertet. Hun hadde ikke bare funnet en skatt, men hun hadde også lært at det beste eventyret er det man deler med andre.
Og Krax? Vel, han fant ut at det var mye bedre å dele, og han ble en god venn av alle i skogen.
Tegn en tegning til historien