Luciadagen er den hellige Lucias minnedag, 13. desember. Ifølge legenden led Lucia martyrdøden fordi hun var kristen tidlig på 300-tallet. 1700 år senere feires hun fortsatt som en helgen i katolske land. I Norge har vi blandet feiringen sammen med den gamle norrøne Lussi-tradisjonen.

Den hellige Lucia var en romersk jomfru. Da hun levde i år 303 ble de kristne forfulgt. Hun ble angitt av sin forlovede og anklaget for å gå imot keiserens lover. Blant annet ved å overtale moren sin til å gi hele medgiften til de fattige. Ifølge sagnet døde hun fast i sin tro med en brennende lampe i hånden. Slik fikk hun navnet Lucia, fra latin, Lucius – som betyr lysende.

I Norge har lussinatt, natten til 13. desember, vært forbundet med mye overtro og onde makter. Før trodde man at dette var årets lengste natt, altså vintersolverv. Da var alle slags onde krefter løs denne natten og lys og mørke kjempet om makten.

I norsk folketradisjon var Lussi var et kvinnelig troll som passet på at arbeidet var i rute til julefeiringen. Hun ble brukt for å skremme barna. Ingen måtte være under bar himmel når Lussi var ute på lussinatten.

Over hele Norden begynte den egentlige juleperioden med lussinatt. Julen ble oppfattet som den farligste tiden for mennesker og dyr gjennom hele året, og lussinatten startet denne tiden. Dette var også den eneste natten dyrene kunne snakke med hverandre.